I «Livet etter Danvik» møter du tidligere Danvik-elever som har gjort karriere i bransjen. For disse startet det hele på Danvik og siden har de jobbet seg opp og fram.


Henriette Friis

TV-produksjon 2015/2016


Hvor jobber du nå?

– Per i dag jobber jeg hovedsakelig som kameraoperatør og bildemiks, men også litt regi. Jeg hadde en ettårskontrakt som tilkallingsvikar på bildemiks hos NRK fram til oktober i år. Mikset Nytt på Nytt flere ganger i vår. Det er jeg veldig stolt av:)

Nå gjør jeg kamera for Trippel-M, Bright og Creative Technology. Bildemiks hos NEP og NENT og er litt “mediepotet” for Hegnar Media. Det hender jeg gjør småoppdrag relatert til det samme for andre aktører også.

Etter året på Danvik, hvor gikk veien videre?

– Etter Danvik var jeg fast bestemt på at jeg ville ta et mediepraksisår, og etter flere avslag fikk jeg praksis som etterarbeids-assistent hos Novemberfilm.

I starten jobbet jeg med å logge stocks, noe som ikke var supergøy. Heldigvis fikk jeg artigere oppdrag etter et par uker. Da jobbet jeg med seriene “Insider”, “Insider FEM” og “Oslo brenner”. Her gikk jobben i å tekste (skrive et eget dokument på det som var vanskelig å høre hva som ble sagt, interne uttrykk og alt som ikke ble sagt på norsk). Jeg supret også steder, navn på personer og ting som “I denne episoden”, “etter pausen” ol. En del av jobben var også å sladde/blurre ting som ikke kunne vises på TV. Mot slutten av praksisperioden skrev jeg musikkrapport til Tono, med all musikk vi hadde brukt i seriene “Insider” og “Insider FEM”.

Etter praksisåret skjønte jeg at det var flerkamera jeg ville jobbe videre med. Av de jeg snakket med i bransjen, sa alle at Lillehammer var det beste stedet å studere dette. Det må jeg nok si meg enig i. Det er ingen andre steder i Norge som fordyper seg såpass mye i nettopp “Flerkamerateknikk” som TV-skolen i Lillehammer.

Mot slutten av bacheloren fikk jeg spørsmål fra en jeg gikk i klasse med på Danvik om jeg kunne gjøre en kamerajobb for Creative Technology, der han selv var ansatt. Det kunne jeg, og det var sånn jeg begynte å frilanse for nettopp dem. Ellers har det hjulpet veldig å ha kontakter, både fra frivillig arbeid, fra Danvik og fra TV-skolen i Lillehammer.

Hva har Danvik betydd for din karriere?

– Da jeg startet på Danvik, ante jeg ikke hva jeg ville videre. Jeg var en av de få i TV-klassen som ikke gikk medier på videregående, og jeg ante ikke annet enn at jeg ville jobbe med noe innen TV.

Ganske tidlig i løpet jobbet vi med flerkamera og jeg husker da jeg sto på kamera for første gang at dette føltes rett. Det var dette jeg skulle gjøre. Endelig følte jeg meg som en del av noe større, som samtidig var kjempegøy å holde på med!

Fra egen erfaring vil jeg også trekke fram:

Det er ganske lett å komme inn på Danvik. Og har du gått på Danvik og viser deg engasjert i å ville jobbe med TV videre, er det heller ikke så vanskelig å komme inn på TV-skolen.

Og har du gått på TV-skolen (Høgskolen i Innlandet, journ.anm.) og tatt med deg engasjementet videre, er du virkelig attraktiv på jobbmarkedet!

Så jeg vil si at det definitivt hjalp meg med å vite hva jeg ville videre og derfra startet min karriere.

Har du et godt tips til de som vil inn i bransjen?

– Vær ivrig og nysgjerrig, det blir definitivt lagt merke til. Møt presis og gjør jobben din. Still spørsmål om du lurer på ting som relaterer seg til hvordan du kan yte best.

Og jeg vet det er supervanskelig, men ikke ta kjeft fra en stressa person personlig.

Men gjerne ta personlig alle “bra jobba” eller “kunden var fornøyd” du får. Du har brukt din kunnskap riktig og det skal du være stolt av!

Ikke tenk at du ikke får til noe, selv om du ikke er best. Det er helt innafor å interessere seg for andre ting enn jobb, da det tross alt kun er en jobb og ikke trenger å være hele livet!

Hva er ditt beste Danvik-minne?

– Det må nok være den første Danvikkvelden, da jeg sto på scenen og sang “Velkommen” av DeLillos, og “Fredag” av Trang Fødsel. Jeg var kjempenervøs for hvordan jeg skulle te meg på scenen. Da hadde jeg bare gått der i et par uker, men responsen var kjempepositiv fra folk jeg ikke kjente så godt en gang :)