I «Livet etter Danvik» møter du tidligere Danvik-elever som har fortsatt i bransjen. For disse startet det hele på Danvik og siden har de jobbet seg opp og fram.

Ingvild Odine Hammer Hovda

TV-produksjon 2016/2017 og stipp Radio og lydproduksjon (nå Radio og podcast) 2017/2018

Hva jobber du med nå?

– Jeg er ansatt som bildemiks hos NEP Norway med hovedkontor på Økern i Oslo, men er stadig ute på reise rundt omkring vårt langstrakte land. Enkelt forklart går jobben min ut på å live-klippe direktesendt TV.

Det jeg gjør oftest er Eliteserien, herrelandskampene på Ullevål og andre UEFA-kamper vi har norske deltakende lag i, for eksempel Europa League og Champions League. Nå som Bodø/Glimt har gått videre, til nettopp Champions League, kommer jeg til å jobbe en del på det framover, noe jeg synes er sykt kult! Jeg har også jevnlig regi på noen travsendinger.

I tillegg til alt dette har jeg også dager i OB-garasjen der jeg lager bildemiksoppsett og klargjør til kommende produksjoner. I skrivende stund forbereder jeg meg til tre utsolgte avskjedskonserter med Åge Aleksandersen på Lerkendal stadion.

Etter året på Danvik, hvor gikk veien videre?

– Etter Danvik gikk turen til Lillehammer og Høgskolen i Innlandet der jeg, som en av fire i mitt kull, tok en bachelorgrad i flerkameraregi. Den ble jeg ferdig med i 2021, og kort tid seinere startet jeg som frilanser for NEP. I midten av november samme år signerte jeg avtale om fast ansettelse og har siden januar 2022 vært med på stort og smått av ulike sportsproduksjoner og litt underholdning.

I år har jeg blant annet fått klippe (på bildemiks red.anm.) fotballkamper som Bodø/Glimt-Tottenham (semifinale i Europa League), Norge-Italia og Bodø/Glimt-Sturm Graz (Champions League playoff), noe jeg anser som blant de artigste arbeidsdagene jeg har hatt til nå. I tillegg til fotball har jeg også jobbet på World Cup Alpint og Toppidrettsveka. En sjelden gang har jeg også gleden av å få være med på produksjoner for NATO og FN.

Hva har Danvik betydd for din karriere?

– Danvik har definitivt betydd mye, ettersom det var her jeg fant ut av hva jeg ville gjøre resten av livet. Det var også her jeg startet å bygge nettverk som ga meg en fot innenfor i bransjen. Da jeg søkte, var jeg veldig usikker på om det var radio eller TV som var det jeg ville satse på, og etter å ha fått prøve begge linjene fant jeg det som lå hjertet mitt nærmest.

Jeg hadde heller ingen selvtillit og følte ikke at jeg var særlig flink da jeg startet, i og med at mye var veldig nytt for meg. Men årene på Danvik ga meg rom til å prøve og feile, samtidig som det jeg gjorde var skikkelig gøy, noe som fikk meg til å søke inn på høyere utdanning med litt rakere rygg. På et personlig nivå har Danvik også vært kjempeviktig for meg sosialt og for min personlige utvikling. Flere av de jeg ble kjent med der er blant mine aller beste venner i dag, noe jeg selvfølgelig er evig takknemlig for.

Hva er ditt beste tips til de som vil inn i bransjen?

– Mitt beste tips er å være ydmyk og å aktivt jobbe med tilbakemeldingene man får. Det nytter ikke å være bedreviter, tro at man kan alt og har fasit på hvordan ting skal gjøres, for da er det ingen som har lyst til å jobbe med deg til slutt. Oppsøk folk som har mer erfaring og som er villige til å dele kunnskapen sin med deg og hør etter på det de har å si.

Å kunne samarbeide godt med andre er den viktigste egenskapen du kan ha, kanskje på delt førsteplass med å være hyggelig og et bra medmenneske. Det er selvfølgelig helt menneskelig og ingen skam i å gjøre feil, men er du usikker på noe må du stille spørsmål og gjøre så godt du kan.

Hva er ditt beste Danvik-minne?

– USA-turen var definitivt en bra avslutning på skoleåret, men jeg tror det er arbeidet med årboka jeg sitter igjen med som det beste minnet. Det var helt vilt mange lange dager og netter for å få boka og det 160-sider store InDesign-dokumentet ferdigstilt, men jeg følte på en enorm støtte fra alle de flotte folka rundt meg, som bidro og som holdt meg med selskap på elevkjøkkenet i 300-gangen. Det tar jeg ikke for gitt, for uten dem og alle koppene med te vi drakk sammen hadde det ikke blitt noe årbok; det er jeg helt sikker på!